• Rask levering fra Norge
  • Gratis frakt over 499,-
  • Livstidsgaranti
Historien om ljåproduksjonen
Vår historie

Historien om ljåproduksjonen

Historien begynte under et kaffelag i julehelgen 1895 hos Rognald Brusletto. Sjugurd Endrestøl og Knut Øyo satt rundt kjøkkenbordet og diskuterte hvordan de kunne gjøre ljåsmedarbeidet lettere og mer mekanisk. Rognald Brusletto foreslo at de burde investere i en maskinhammer for innstålingen, den tyngste delen av ljåarbeidet. Naboene var skeptiske og tvilte på om ljåene ville bli like gode med maskinell hjelp som ved håndarbeid. Rognald Brusletto holdt imidlertid fast ved sin overbevisning om at en maskinhammer kunne gjøre jobben like bra.



Etter det nevnte kaffelaget begynte Rognald Brusletto å utvikle modeller for en slik hammer. Han fikk dem støpt hos H.S. Lund i Kristiania, og den første maskinhammeren i Hol ble installert rundt St. Hans samme år. Snart kunne man høre en ny type hammerlyd fra smia ved Budøla i Magnhilåa. Den tradisjonelle ljåsmedingen var på vei mot mekanisering. Dette var den første maskinhammeren i Hol. Ljåene var så gode at året etter bestilte Knut Øyo sin egen maskinhammer fra Rognald. Totalt ble det laget ti slike Brusletto maskinhammere. Avtalen mellom Øyo, Endrestøl og Brusletto var at Brusletto skulle ta hammerne tilbake hvis de ikke fungerte. Etter en stund kom hammerne tilbake fra Øyo og Endrestøl, men det var fordi de ikke hadde smurt dem. Dermed ble Rognald sittende igjen med hammerne og begynte å produsere ljåer selv. Selv om han hadde begrenset kunnskap om ljåsmeding, lærte han det som var nødvendig.



Ljåproduksjonen gikk bra, og Brusletto utvidet bedriften og ansatte flere personer. En 12 hestekrafts råoljemotor ble installert for vinterdrift, men bruken av maskinhammeren kunne fortsatt videreutvikles. Spørsmålet var hvordan. Sommeren 1912 jobbet Lars, Rognalds sønn, i smia og presenterte en ljå han hadde fullført helt med maskinhammeren. Han hadde forsøkt å snu ljåen under finpussingen, og det viste seg at dette var det avgjørende grepet som tidligere hadde manglet. Rognald skjønte da at ljåarbeidet ville bli enda mer rasjonelt og kostnadseffektivt. Den nye teknikken økte produksjonen og ga Brusletto en fordel over konkurrentene. I vinteren 1912-1913 jobbet fem personer i smia, noen ganger på skift for å opprettholde arbeidet i opptil 16 timer i døgnet. Olav Brusletto reiste rundt og markedsførte produktene. Det ble behov for nye lokaler, så beslutningen om å bygge et nytt verksted i Øinefoss ble tatt. Der installerte de en 25 hestekrafts turbin og seks maskinhammere. Kort tid etter trakk Rognald Brusletto sønnene og vennen Sigurd Haugen inn i bedriften under navnet R. Brusletto & Sønner. Han var sikker på at virksomheten hadde en lovende fremtid.



På 1920-tallet produserte fabrikken mange ljåer for norske bønder, men utfordringen var at bøndene ikke hadde penger før de solgte varene sine om høsten. Produktene fra Brusletto ble levert om våren, men fortjenesten kom først på høsten. Hele vinterhalvåret hadde fabrikken ingen inntekter. De ansatte fikk forskudd på lønnen, mens flere av eierne ikke tok ut lønn før betalingen for varene kom inn på høsten. Ljåproduksjonen forble hovedvirksomheten for R. Brusletto & Sønner, men konkurransen om ljåkundene var hard. Derfor fortsatte bedriften å forbedre produksjonsprosessen. Rundt 1930 begynte de å herde og støpe ljåene i elektriske ovner, og i 1937 konstruerte Martin Brusletto en elektrisk oppvarmingsovn for hying av ljåer. Denne metoden har blitt brukt siden den gang. På den tiden arbeidet 13 personer i smia.



I 1939 solgte fabrikken 23 500 ljåer og leverte landbruksredskaper over hele landet og til Island. Omsetningen i 1941 nådde 167 269 kroner, inkludert salget av ljåer, sigder, knivblader, vogner, trillebører og andre mindre produkter. Samme år hadde de 20-24 ansatte. Martin Brusletto utviklet også den første patenten på hageljåen, som ble en suksess, men etter at patentperioden utløp, ble den kopiert av både norske og utenlandske produsenter. Fra 1985 til 1996 produserte de kun ljåer med utstansede blader. Etterspørselen etter ljåblader sank, og derfor valgte de å selge denne delen av produksjonen til et firma kalt Hamre i Etne, som også produserte ljåblader.

https://www.brusletto.no/pub_docs/files/Maskinhammer-av-Rognald-Brusletto---169.jpg

Maskinhammeren

https://www.brusletto.no/pub_docs/files/Kalkniv-og-lauvkniver---169.jpg

Kålkniv og bladkniver

https://www.brusletto.no/pub_docs/files/Ljasmiing-pa-maskinhammeren---169.jpg

Ljåsmiing på maskinhammaren

Hei, vi anvender cookies slik at denne nettsiden skal fungere bedre for deg.

Les mer